Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator

Fagartikkel 06/2017 – Byggherreforskriften – Er du ditt ansvar bevisst?

OPAK har i mange av sine prosjekter roller iht. Byggherreforskriften. Det kan være som byggherrens representant (BR), som koordinator for prosjektering (KP) eller som koordinator for utførelse (KU).

10/1/2018

OPAK har i mange av sine prosjekter roller iht. Byggherreforskriften. Det kan være som byggherrens representant (BR), som koordinator for prosjektering (KP) eller som koordinator for utførelse (KU).

Gjennom flere prosjekter de senere årene har vi erfart at kompetansen om byggherreforskriften generelt, og roller og oppgaver spesielt, er mangelfull, og at dette gjelder i alle ledd i prosjektorganisasjonen. Det finnes selvsagt unntak, men i denne artikkelen tar vi utgangspunkt i vår generelle opplevelse av forholdene i bygg- og anlegg.

Byggherreforskriftens formål er å verne arbeidstakerne på et bygge- eller anleggsprosjekt mot farer, slik at de har en trygg arbeidsdag og kommer sikkert hjem fra jobb hver eneste dag. En undersøkelse* fra Arbeidstilsynet om ulykker i bygg og anlegg i 2015, avdekker at det i 32% av ulykkene er mangler ved prosjektstyringen. Dette tallet er høyt. Årsaker til ulykker i bygg- og anlegg er ofte sammensatte; likevel må aktører som er involvert i prosjektstyringen ta ansvar for å redusere antallet. For å kunne ta ansvar, må man være bevisst på rollen, pliktene og oppgavene man har iht. Byggherreforskriften.

1.    Er du ditt ansvar bevisst som byggherre?

I §4a i byggherreforskriften defineres det hvilke typer arbeid som faller inn under bestemmelsene i forskriften. I praksis vil de aller fleste bygge- eller anleggsarbeid omfattes av forskriften. For eksempel vil en eiendomsbesitter som skal bygge om for en ny leietaker være å betrakte som en byggherre. I et borettslag som skal skifte ut rør og rehabilitere bad, vil borettslaget være å betrakte som en byggherre.

Som byggherre har man ansvaret for at alle kravene i byggherreforskriften blir ivaretatt. Man kan gjerne engasjere en «hjelper» for ivaretakelsen av pliktene man har, men man må da vurdere om vedkommende har andre plikter i prosjektet som kan komme i konflikt med de oppgavene vedkommende skal gjøre på vegne av byggherren. En slik «hjelper» er i forskriften omtalt som «Byggherrens representant», og denne skal da på vegne av byggherren sørge for at de pliktene byggherren har, blir utført.

Et annet sentralt krav til byggherren, er at han skal sørge for at arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø koordineres både i prosjekteringsfasen og i utførelsesfasen. Byggherren kan selv stå for denne koordineringen, men kan også utpeke koordinatorer for hver av disse fasene. Velger byggherren å utpeke koordinatorer, skal det inngås en skriftlig avtale som definerer hvilke plikter og fullmakter koordinatoren skal ha.

Det er byggherrens ansvar å se til at pliktene koordinatorer, prosjekterende og utførende har i denne forskriften blir overholdt, slik at man får en best mulig risikostyring i prosjektet. For å få til denne styringen, skal det etableres en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA plan) som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Planen bør etableres så tidlig som mulig i prosjektet, slik at informasjon om risikoforhold fortløpende kan legges inn. Innholdet i planen bør rendyrkes iht. krav til i §8. Byggherren plikter å revidere SHA planen underveis i prosjektet, men kan gjerne gi denne oppgaven til KU.

2.   Er du ditt ansvar bevisst som prosjekterende?

§17 i byggherreforskriften defineres de prosjekterendes plikter. Det sentrale her er at man som prosjekterende fortløpende skal risikovurdere de prosjekterte løsningene med tanke på at de skal kunne utføres på en sikker måte.

Er det spesifikke tiltak som må gjøres i byggefasen, skal disse beskrives slik at byggherren kan innarbeide disse i tilbudsgrunnlaget til utførende. Det er å bemerke at listen over risikoforhold som krever spesifikke tiltak i §8c ikke er uttømmende for hvilke forhold som skal vurderes. I risikovurderingene er det også viktig å ha klart for seg hvor grensesnittet mellom byggherreforskriften og internkontrollforskriften går, slik at man ikke går for detaljert til verks i beskrivelsen av spesifikke tiltak.

3.   Er du ditt ansvar bevisst som entreprenør?

Begrepet entreprenør er ikke benyttet i byggherreforskriften, her omtales utførende som «Arbeidsgiver» og «enmannsbedrift». I tillegg til de plikter som følger av Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, må utførende ivareta ansvar og plikter iht. §18 i byggherreforskriften.

Sentralt i dette er å følge byggherrens SHA plan og implementere relevante deler av denne i sitt system for internkontroll i prosjektet. Det er et krav at implementeringen gjøres på en måte som gjør at SHA planens bestemmelser kan identifiseres.

Utover dette skal entreprenøren også gjøre egne risikovurderinger. Avdekker man forhold som ikke er omtalt i byggherrens SHA plan, skal dette varsles byggherren.

4.   Oppsummering

Grunnlaget for at et prosjekt kan gjennomføres på en sikker måte legges i planleggings- og prosjekterings-fasen. Løpende risikovurderinger fra BH og de prosjekterende, og gode beskrivelser av de spesifikke tiltakene som skal redusere risiko, gjør jobben for de som skal styre prosjektet i gjennomføringsfasen enklere.

Gjennom økt bevissthet om Byggherreforskriftens formål og hvilket ansvar de ulike aktørene i et bygge- eller anleggsprosjekt har, bør bransjen kunne redusere antallet ulykker som skyldes mangler ved prosjektstyringen.

*KOMPASS Tema nr. 8 2016 – Ulykker i bygg og anlegg i 2015

OPAK AS/Lars Furheim – Regionleder Bergen (prosjekt- og byggeleder)/Fagartikkel nr. 06/2017

Relevante artikler