Granåsen Idrettspark fase 2

Oppdragsgiver:
Trondheim kommune utbygging

OPAKs rolle:
Anleggsteknisk rådgiver, SHA KP, SHA KU

Tidsrom:
Juni 2020-juli 2023

Verdi (prosjektkostnad):
650 MNOK

Entrepriseform:
Samspill

Beskrivelse
Granåsen hoppanlegg er et av verdens mest brukte hoppbakker, hvor det foregår hopping ca. 300 dager i året, både for trening og konkurranser. Bakkene er snølagte fra november til april, og fullt operativ for sommerhopping resten av året, unntatt i overgangen mellom vinter og sommer (snøsmeltingsperioden). Anlegget har en bakkeprofil som oppleves som tiltalende for hopperne, og som skal videreføres i oppgraderingen. Bakkene ligger usedvanlig godt skjermet for vind, gjennom terrengformen og grov skog som gir ly. Det er kvaliteter som skal tas vare på og ytterligere forbedres.

Prosjektet omfatter nybygging (total rehabilitering) av to hoppbakker, hhv. 90 m og 124 m med tilhørende arenabygg med tribuner. Arenabygget har to skytebaner, 25 m og 50 m, i sokkel. Videre omfatter prosjektet flytting og rehabilitering av skiskyterstadion, samt ny skibru. Skibrua tjener som inngangsportal inn til Granåsen Idrettspark, og binder sammen øst- og vestsiden av løypenettet.

Granåsen Idrettspark er definert som et hverdagsanlegg, for rekrutter, skigymnas, mosjonister, familieaktiviteter og turgåere. Anlegget er i tillegg dimensjonert for arrangementer opp til World Cup hopp og kombinert, og er spesielt tilpasset hopp damer. Videre er det satt av plass for rigging av ekstra tribunekapasitet mv. til VM nordiske grener, samt til konserter med inntil 50.000 publikummere.

Prosjektet omfatter de fleste tradisjonelle bygg- og anleggsfag, og i tillegg spesielle fag som snøproduksjonsanlegg. Prosjektet har som et klart mål å forbedre arbeidsforholdene og HMS-forholdene for de som har sin arbeidsplass i Granåsen.

Granåsen Idrettspark fase 2 er lokalisert i hjertet av Trondheims tur- og rekreasjonsområde, og de omkringliggende turområdene og langrennsløypene vil holdes tilgjengelig for befolkningen i hele utbyggingsperioden.

Kontraktsmodellen er samspill, med «design to cost». Det innebærer at byggherren og totalentreprenøren har felles mål om å oppnå de planlagte kvaliteter, framdrift og kostnadsramme. Ved overskridelse av kostnadsramme (målpris + usikkerhetsavsetning) vil omfang og kvaliteter bli justert etter en forhåndsdefinert kuttliste. Det innebærer at for hver endring som oppstår eller fremmes, skal tilsvarende beløp kuttes. Det er videre avtalt en belønningsform som er slik at totalentreprenøren og byggherren deler på gevinster og overskridelser, men slik at totalentreprenøren som minimum får dekt alle sine utgifter. Videre er det satt opp en bonuspott som tildeles entreprenøren dersom forventninger til samarbeid, HMS-resultater og kvaliteter innfris.

Meny