Slik blir Skatteetatens profilbygg et passivhus

Tross at bygningen er over 30 år.

– Vi er først i Norge til å rehabilitere et gammelt bygg til å bli et passivhus, sier prosjektleder fra Skatteetatens IT- og servicepartner, Egil Kongsvold.

Rundt 1000 ansatte hos Skattedirektoratet og Skatteetatens IT- og servicepartner (SKD og SITS) holder vanligvis til i Fredrik Selmers vei 3 på Helsfyr, et bygg Entra eier og som nå er under total renovering. Bygget fra 1982 skal bli et passivhus i energiklasse A, og blir dermed første næringsbygget i Norge som renoveres til å bli et passivhus. Ingen næringsbygg har ved rehabilitering oppnådd denne energiklassen tidligere.

– Vi er stolt av å være med på dette prosjektet, det er veldig interessant. Og så er det viktig at vi som en statsetat kan gå foran som et godt miljøeksempel, sier Kongsvold.

Ambisiøst prosjekt

Prosjektet omfatter total rehabilitering av de gamle lamellblokkene fra 1982. Den nye kledningen vil være av gjenvunnet aluminium der omsmeltingen er gjort av naturgass.

– Vi har bygget sammen flere blokker, så totalarealet har vokst til 36.000m², mens den totale ytterveggmengden er redusert, forteller Jan Thorbjørnsrud, prosjektleder hos Entra, innleid fra Optimo.

Prosjektet er uten tvil ambisiøst. Det finnes i dag rundt 70 passivhus i Norge, med hovedvekt av bolighus. Kun et fåtall yrkesbygg er passivhus – og de aller fleste er nybygg – ikke rehabiliterte hus som dette.

Årsaken til prosjektet, som vil koste rundt 500 millioner, er delt.

– Vi vil bli en mer moderne arbeidsplass med åpne kontorløsninger, vi ønsker å redusere driftskostnadene og vi ønsker å flagge at vi er miljøbevisste. I tillegg hadde vi en leieavtale med Entra som måtte fornyes. Ettersom vi har inngått en leieavtale for 15 nye år gir det muligheten for å sette ambisiøse mål, forteller Kongsvold.

Gir de gode rådene

I en slik prosess er det mange involverte, og mye penger står på spill. Noe av det viktigste for Skattedirektoratet var å kunne holde datarommet i kjelleren i gang under hele rehabiliteringsprosessen, noe som var en stor utfordring.

– Vi har derfor hatt stor nytte av OPAK i dette prosjektet. De har bidratt med uvurderlig kunnskap og rådgivning vi ikke hadde greid oss uten, påpeker Kongsvold.

OPAK er en bedrift som leverer god kunnskap innen bygg-, anleggs- og eiendomsmarkedene, med kjernevirksomhet innen prosjektledelse, byggeledelse, prosjekt- og eiendomsvurderinger og byggskaderådgivning.

LES OGSÅ: Slik utvikler OPAK sine ansatte

Slik oppnås klasse A

Energibehovet i det rehabiliterte bygget skal dekkes ved å gjenbruke av overskuddsvarme fra datahallen (ca. 70%), og fjernvarme (ca. 30%). I tillegg blir det bevegelsesstyrt belysning som gir 16 kWh/m2 år, og utvidede kanalnett for ventilasjon (SFP-faktor på 1,5). Fasadene er rehabilitert og kledd i resirkulert aluminium, mens vinduene erstattes med nye lavenergivinduer.

– Vi legger oss i en BREEAM-klasse «very good», og vi klarer også å tilfredsstille klasse A etter Energilovens nye forskriftskrav, forteller Thorbjørnsrud.

Bygget skal være ferdig i år og innflytningsklart i november. Det vil da bli Norges mest miljøvennlige, rehabiliterte, kontorbygg.

Energibehov

Grunnet god isolasjon og lite varmetap er oppvarmingsbehovet minimert. Varmegjenvinner på ventilasjonsanlegget har en årsmidlere virkningsgrad på 85%, og anlegget behovsstyres etter temperatur og CO2-nivå.

Dette er et av de viktigste miljøprosjektene i Norge i år og viser at selv gamle bygg kan bli miljøfyrtårn.

– Det er et spennende prosjekt som ingen trodde helt på, men som det ser ut til at vi nå får til, sier Jan Olav Nilsson i OPAK.

Meny