Nytt liv i gamle verkstedhaller

– Det er jo så man får lyst til å studere igjen!

Lars Furheim smiler bredt. Han har ingen planer om å slutte i OPAK. Men når selskapets hovedbyggeleder nå ser slutten på fire års arbeid med den nye Høgskolen i Bergen, er det lov å være litt misunnelig? Hvis ikke disse lokalene inspirerer studentene til læring og trivsel, hva skal til da?

Høgskolen i Bergen

  • Samler tre avdelinger: ingeniørfag, lærerutdanning og sosial- og helsefag
  • Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
  • Byggherre: Statsbygg
  • Kostnadsramme: 2,56 mrd. kr (prisnivå aug. 2014)
  • OPAKs rolle: hovedbyggeleder, SHA-koordinator for utførelse samt byggeledelse for byggentreprisene

Fra industri til kunnskap

Fram til 1980-tallet var det hektisk aktivitet i NSBs verkstedhaller på Kronstad, tre og en halv kilometer utenfor Bergen sentrum. Gjennom mange tiår etter at Bergensbanen var ferdig i begynnelsen av forrige århundre, ble togsett vedlikeholdt og reparert her.

Da bystyret i 2001 bestemte at tomten skulle huse en ny høyskole, var kravet at minst to av hallene skulle bevares. Vinnerutkastet beholdt imidlertid fire, og ga hallene nye oppgaver som bibliotek, studenthus, kantine og idrettsbygg.

Hallene utgjør ti prosent av høyskolens samlede areal på 51.000 kvadratmeter, men rehabiliteringen var likevel en krevende oppgave.

Jernbanetema

– Hallene bar preg av dårlig vedelikehold gjennom flere tiår.

Da vi skulle i gang med prosjektet, begynte vi med en stor ryddejobb. Til slutt sto bare teglsteinsfasaden og den bærende konstruksjonen tilbake. Alt annet ble fjernet, forklarer Furheim.

Alt? Nei. I taket er det store takvinduet beholdt fra den opprinnelige konstruksjonen. Nå slipper det raust gjennom varmende striper av tidlig vårsol. I nabohallen henger en gammel løftekran som et stolt minne om det som var. En gammel peis er rehabilitert og klar for kalde vinterkvelder i studenthuset. De store vinduene, kopier av originalene, åpner de rehabiliterte teglsteinsflatene mot dagslyset utenfor.

– Arbeidet med hallene og uteområdene har vært en spennende oppgave for OPAK. Å bevare, oppgradere og bygge nytt på samme sted er krevende, men her har flere fagfelt jobbet tett sammen på en god og løsningsorientert måte. Nå er vi glade for det gode resultatet, og vi håper og tror at studentene vil trives her, sier hovedbyggelder Furheim.

Ute er det heller ingen tvil om at vi befinner oss på historisk grunn. Gamle jernbaneskinner har fått ligge i sine opprinnelige traseer, mens en gammel dreieskive og en traversvogn er restaurert og brakt ut i lyset elementer i utsmykningen av høyskolen.

Ennå gjenstår det arbeid, men testingen av bygningsmassen er i gang. I mai starter innflyttingen, og i august skal alt være klart for å ta i mot 4500 studenter innen ingeniørfag, lærerutdanning og sosial- og helsefag.

– Vi har bare tiden og veien, men det er klart vi skal bli ferdige, lover Furheim.

Roser OPAK

Prosjektsjef Arne Solberg i Statsbygg har ansvaret for cirka 25 kontrakter i forbindelse med den nye høyskolen. Han roser OPAKs arbeid.

– OPAK ble tildelt kontrakter på hovedbyggeleder, SHA-koordinator for utførelse samt byggeledelse for byggentreprisene, og har totalt rundt fem personer på prosjektet. Statsbyggs oppfatning er at de har utført jobben sin på en svært god måte og at det de har tatt tak i utfordringer som dukker opp, sier Solberg. Han roser også OPAKs fokus på SHA.

– De har vært en viktig aktør og pådriver i arbeidet med å gjøre byggeplassen til en trygg og god arbeidsplass.

Meny