Fagartikkel 03/2017 – Betongskader på utkragede balkonger

Avskalling av puss og betong med fare for nedfall og skade på personer og eiendeler er ofte en trussel som i seg selv medfører store kostnader for borettslag og sameier. Pga. behov for romslige murstillas er rehabilitering av balkonger ofte et tiltak som derav planlegges utført samtidig med annen fasaderehabilitering, maling av vinduer eller ev. takarbeider.

1.    Korrodert armering i balkonger av betong

Årsaken til at betongen skaller av er ofte en følge av korrosjon på armeringen. Betongens naturlige evne til å beskytte armeringen svekkes gradvis over tid, i takt med betongens opptak av CO2 fra lufta. Dette er en prosess som skjer utenfra og innover i betongtverrsnittet. Hastigheten på denne såkalte karbonatisering av betongen avhenger av fukt- og temperaturforhold, og kan eksempelvis variere lokalt mellom overside og underside av balkonggulvet.

Ofte kan korrosjon på armering være knyttet til enkelte deler av armeringen, f.eks. enkeltstenger eller bøylearmering med dårlig betongoverdekning. I slike tilfeller kan den karbonatiserte betongen fjernes med pigging og erstattes med ny betong.

Foruten fare for nedfall av småbiter på grunn av rustsprengning vil korrosjon på lastbærende armering kunne være kritisk for hele konstruksjonen.

2.    Betongkontroll

Utbedringstiltak bør ikke iverksettes før man er sikker på skadeomfang. En utbedring der man pigger vekk løst og flikker sår uten å kjenne skadeårsak eller skadeomfang vil ofte ha kort levetid.

En betongkontroll vil innebære visuell befaring supplert med bankeundersøkelser med hammer for å avdekke variasjoner i klanglyd og derved kartlegge områder med puss, løs betong, påstøp etc.

Prøvetaking for analyse av kloridinnhold vil gi informasjon om betongen inneholder innstøpte eller tilførte klorider. Det er også vanlig å bruke prøvesteder til å måle karbonatiseringsdybde i betongen.

Den geometriske utformingen og dimensjoneringsprinsipper for balkongen vil kunne variere fra bygg til bygg. Betongkontrollen vil derfor også kunne variere fra sak til sak. God planlegging gir et godt grunnlag for en varig utbedring.

3.    Typiske skadeområder

Ofte er det rustsprengning på underside av betonggulv, dekkeforkanter eller puss på brystning som gir de første indikasjoner på betongskader.

4.    Betongrehabilitering

Når skadene først har oppstått er det teknisk sett for sent å beskytte betongen med overflatebehandling mot videre fuktinntrengning og korrosjon. Som alternativ til mekanisk betongrehabilitering der man pigger vekk all karbonatisert eller kloridinfisert betong er det mulig å foreta begrenset mekanisk betongrehabilitering der man pigger vekk og reparerer det som er løst, for deretter å utføre elektrokjemisk betongrehabilitering.

OPAK AS/Morten Langvik/Fagartikkel nr. 03/2017

Meny